2006-6 Internationales Workcamp im Falstadt Zentrum
ASF -Sommerleir på Falstad, Nord-Trøndelag, juni 2006
Det er tid for sommerleir! Den første av sitt slag i Norge. Ungdom fra hele Europa er invitert til den tidligere konsentrasjonsleiren Falstad i det lille tettstedet Ekne i Nord-Trøndelag fylke. Åtte stykker har takket ja.
Deltakerne ankommer Skogn jernbanestasjon til forskjellige tider. Det kommer en person fra henholdsvis Polen og Tsjekkia, to stykker fra Litauen og i tillegg fire tyskere. I forkant av sommerleiren hadde de fått i oppgave å ta med seg en spesiell matrett fra deres respektive land, et oppdraget de virkelig hadde gjort seg flid med. Dette ble første kvelden gjort til en slags internasjonal buffé, hvor alle fikk smake på det de hadde lyst på.
De to første dagene av denne ti dager lange sommerleiren var det hovedsakelig teoretisk arbeid som stod på planen. Minne- og erindringskulturen i Norge og andre europeiske land stod sentralt som tema. I tillegg til interessante foredrag fra ansatte ved Falstad senteret hadde også deltakerne selv i forkant jobbet med temaet. De hadde fått i ”hjemmelekse” å finne mer ut om et minnested fra deres land, som de i løpet av disse to dagene lagde plakater ut av og framstilte for resten av gruppa. Slik fikk vi et fint innblikk i hvordan minnekulturen er i også andre europeiske land.
Vi hadde på forhånd vært litt redde for at deltakerne skulle kjede seg på fritiden, for som det småstedet Ekne er har det ikke så mange fritidsaktiviteter å by på. Men det viste seg at våre bekymringer hadde vært helt unødvendige. De syklet på tur (på sykler som en skole i nærheten hadde vært snille å låne oss) eller gikk ned til fjorden som lå like i nærheten. Og av det inntrykket vi fikk trivdes de med det; bare nyte stillheten og den vakre norske naturen.
Dersom vi ser på gruppa som helhet hadde de visse problemer med å finne sammen som gruppe. Selv med ”bli kjent leker” og andre forsøk på å samle dem som gruppe, delte de seg opp i mindre undergrupper. Det viste seg spesielt vanskelig for deltakerne fra Tyskland å innbefinne seg med det felles campspråket engelsk, noe som påvirket hele gruppedannelsen negativt. De to jentene fra Litauen, som for øvrig var venner fra før, kom da og til å snakke deres morsmål. Leiest ble situasjonen for den fra Polen og Tsjekkia. Denne gruppeinndelingen, eller mangel på gruppefølelse, vistes også tydelig ved våre felles måltider. Her ble det ofte nærmest pinlig taushet da ingen noen gang tok til orde. Også enkelte deltakere påpekte den leie retningen gruppeinndelingen hadde tatt, og ønsket å få rettet på dette. Det viste seg imidlertid å være vanskeligere gjort enn sagt, og gruppa innbefant seg da etter hvert med situasjonen slik den var. Her kan det positivt framheves hvordan en av de tyske deltakerne av seg selv prøvde å integrere andre ikke-tyskere, som og lyktes. Grunnen til denne gruppeinndelingen var trolig den store andelen tyskere (halvparten) og det faktum at det bare var én gutt tilstede. En idé for en neste sommerleir er etter vår mening å få en bedre fordelingen av både kjønn og nasjon.
Etter de to teoretisk innholdsrike dagene var det klart for litt praktisk arbeid. Vi jobbet da to dager i Falstadskogen, hvor flere mennesker ble henrettet i løpet av krigen. Der ryddet vi bort småtrær og busker slik at de store trærne kunne få vokse bedre. Dette arbeidet syntes vi alle var meningsfullt hvor vi også tydelig kunne se resultatet av det vi hadde gjort. Bonden som eier skogen var også veldig koselig. Etter en endt arbeidsdag i skogen inviterte han oss med hjem til gården sin hvor vi ble bedt på vafler og hjemmelaget syltetøy. I tillegg fikk vi en runde på gården hans, hvor vi fikk sett grisene, kaninene og hesten. Et hyggelig inntrykk fikk vi i alle fall av ham, og som vi til vår glede fikk høre: han av oss også!
Videre besøkte vi en dag et kloster som ligger på en øy i Trondheimsfjorden. Der fikk vi både oppleve og ”leve” et nonneliv. Vi fulgte dagsbønnene deres og mellom disse jobbet vi, slik også nonnene gjør det. Vi hjalp dem med å lage hage som de skal ha til det nye klosteret de bygger der, som innebar å samle sammen og fjerne stein fra jorda. Dette arbeidet syntes ikke alle var like meningsfullt da vi fikk høre at nonnene får veldig mye sponsorpenger. De mente da at dette kunne de like gjerne fått noen ”vanlige” arbeidsfolk til å gjøre. Andre mente imidlertid at det var en lærerik og fin dag. Det var dessuten en av de få dagene uten regnskurer og med en temperatur over 20 grader!
Dagen etter planla vi å feire sankthans nede ved elva, som alle nordmenn gjør det med bål og grilling. Men som det typiske været er i midt-Norge, temmelig ustabilt, regnet denne planen praktisk talt bort…
Den følgende dagen ble gruppa delt i to. Den ene halvdelen malte et lite hus på sportsplassen i Ekne, mens den andre gruppehalvdelen jobbet i hagen foran Ekne aldershjem. Beboerne satte stor pris på dette, og inviterte etter endt økt på vafler med syltetøy.
VM spillene i fotball gikk vi heller ikke glipp av i løpet av sommerleiren, heller ikke spillet mellom Tyskland og Sverige. Og bare bra at ingen svenske var til stede, Tyskland vant nemlig 2-0…Senere denne kvelden fikk vi endelig til vår sankthansfeiring med grilling. Jakka måtte imidlertid fortsatt beholdes på!
På søndag skulle vi klatre. Det stod i alle fall i programmet. Men da det regnet så kraftig måtte vi bare la planen ligge og dagen ble heller stilt til fri disposisjon. Noen reiste da inn til Trondheim, mens andre syklet en tur i regnet. En jente som var alene på sykkeltur, ble et sted bedt inn av en norsk dame. De kunne ingen felles språk, men snakket likevel sammen en god stund – og hadde mye moro!
Mandagen etter stod igjen kroppslig arbeid på programmet. Gruppa delte seg i to, hvor den ene halvdelen jobbet på en bondegård. De begynte der å bygge et gjerde og fikk en gang i mellom kjøre en firehjulig motorsykkel. Dette til stor glede for alle! Maten var heller ikke dårligere enn alt annet der på gården, var kjempegodt!
Den andre gruppa jobbet i skogen og fjernet der et gammelt gjerde, mens to stykker fjernet kvister fra grøftekanten. Disse ble fraktet bort med traktor, som de også selv fikk prøvekjøre! På seteren lengre inne i skogen ble gruppa servert god norsk rømmegrøt. Dette var en ny og positiv smaksopplevelse for de fleste!
På kvelden samme dag fikk vi endelig til vår båts- og fisketur. Denne var egentlig planlagt på onsdag, men ble forskjøvet på grunn av dårlig vær. Gruppa ble igjen delt i to, da båten ellers hadde blitt for tung. Og mens den ene gruppa var ute i båten og fisket, grillet den andre ved vannkanten. Og så ble det byttet på. Begge gruppene fikk en del fisk, som vi spiste til middag på tirsdag. Bedre fisk har vi aldri smakt!
Tirsdag gikk turen til Trondheim. Etter et besøk i den jødiske menigheten kunne folk gjøre som de ville. Litt storbyopplevelse gjorde nok godt for de fleste.
Ja, og da var det allerede onsdag, den siste arbeidsdagen. Gruppa som på mandag hadde jobbet på gården var nå i skogen og på seteren og fikk rømmegrøt. Og de som var på seteren på mandag var nå på gården. De bygget imidlertid ikke et gjerde, men hang høy opp til tørk. De fikk selvfølgelig også lov å kjøre den firehjulige motorsykkelen og nyte av den gode maten!
På kvelden hadde hele gruppa avskjedsmiddag med representantene fra Falstadsenteret. Taco stod på menyen. Et par timer senere reiste allerede den første deltakeren hjemover.
Og slik reiste de, til forskjellige tidspunkt fra Skogn jernbanestasjon, akkurat slik de kom.
Samarbeidet mellom oss teamere og Falstadsenteret fungerte veldig bra. Vi hadde nesten hver dag et lite møte med representanten fra Falstadsenteret hvor vi diskuterte hvordan dagen hadde vært og planla også de neste dagenes program. Falstadsenteret tok i tillegg på seg ansvaret med finansene, i tillegg til at de handlet inn mat, noe som lettet arbeidsmengden til teamerne. Under vår evaluering på slutten av sommerleiren kom vi fram til at det ved en eventuell neste sommerleir ville være bra å få en tettere forbindelse mellom teori og praksis. De to teoretiske dagene på begynnelsen var riktignok bra, men det hadde nok vært bedre for oss alle om vi også senere kunne fått anledning til åpent å diskutere temaet, og å komme med tanker som i løpet av sommerleiren hadde falt oss inn.
Veline Backofen, representanten for ASF i Norge, var også til stede på sommerleiren. Dette er ikke vanlig på sommerleirer, men da dette var første gangen var hun til stede for å se hvordan alt foreløp seg. Hun hjalp oss også mye med organisatoriske ting, forberedelse av sommerleiren, og overtok i etterkant størstedelen av det finansielle.
Etter vår avsluttende evalueringsrunde med hele gruppa kan vi konstatere at det var to fine og lærerike uker for oss alle. Deltakerne kom med nesten utelukkende positive tilbakemeldinger og var også særlig begeistret for lokalbefolkningen i Ekne. Det gledet oss også spesielt at gutten fra Tsjekkia mente det var den beste sommerleiren han noen gang hadde deltatt på.
Vi teamere takker alle som har hjulpet oss til å gjøre sommerleiren til det den ble: takk – dziękuję – děkuji – ačiu - danke!!!
